torsdag 23. august 2007

Våre indiske mobilnummer.

Dette er våre indiske mobilnummer / This is our Indian phonenumbers:

Sigurd Bordvik: 00919894366514
Sigurd Sandvik: 00919894366546

Litt bilder!

Sigurd B. og det 1500 år gamle Shore Temple i Mamallapuram.

Five Ratahs i Mamallapuram, alt er hogge ut av ein stein, ikkje verst.

Ei vågal geit i Mamallapuram.


Ein stein kom trillande rett mot oss, heldigvis klarde me å komme oss unna.
This stone came rolling towards us, luckily we managed to get away.

A Battle for World Domination and Beer

Greetings all.

We haven't done a whole lot the last few days, as Sunday and Monday were dedicated to finishing our assignments. Having submitted the assignments, we felt our efforts called for a celebration in the form of a whole night of playing Risk II on Sigurd S' computer and drinking beer (when you dine out three meals every day it doesn't really count as celebration). Around 2 am, when everything is closed in Pondicherry, we ran out of beer. Determined to acquire some more, we left our flat and climbed over the gate to our hostel (so as not to disturb the security guard who was sound asleep in a chair right next to the gate). This night it was raining cats and dogs, proper monsoon weather, and we had a bit of a 'Vanilla Sky' experience when we entered the otherwise so vibrant streets of Pondi's Indian side, now deserted and dead quiet. This, of course, did not deter us from continuing our quest. After a short jog in the rain we found some friendly gentlemen sitting on some stairs in the middle of the night, and they were more than happy to help. I went with one of the guys to scrounge for some beer, while Sigurd S stayed behind and conversed the other guys about sports and chess. A motorbike ride, a sleepy restauranteur, some bargaining and some happy Indians and equally happy Norwegians later, we had beer enough to last us a short lifetime. Merrily, we climbed back over the gate, this time lugging a rather large box of rattling beer bottles. Reassuringly, this did not wake our security guard. The celebration - now also over our successful expedition - continued till well past dawn, our Risk strategies growing increasingly bold and decreasingly clever. Needless to say, Tuesday was highly unproductive.

Beyond this little anecdote, there's not much to tell. Yesterday we went to the beach, today we're going sightseeing. The Austrians mentioned in earlier posts have come to Pondi and moved in with us. School starts Monday.

Oh, and I got my bag back.

Sigurd B


"Satisfaction lies in the effort, not in the attainment, full effort is full victory"
- Gandhi

laurdag 18. august 2007

Status report

What has happened:

- we flew to Chennai
- Chennai turned turned out to be very noisy and its traffic very, very insane
- we had a number of near-death experiences on our way to the quiet resort of Mamallaporam
- Mamallaporam was superb
- we've eaten loads of great food
- we got an offer (on our second evening in India) to star in a Bollywood flick as russian henchmen

What hasn't happened:

- we haven't died
- we haven't been sick
- we're not severely sunburned (!) (factor forty thank you very much)
- the Bollywood flick (they cancelled the shooting due to the fact that the location supposedly resembling the russian tundra turned out to be extremely muddy)

What has happened since then:

- the Bollywood guys took us to Pondicherry in a taxi
- the Bollywood guys did not bring my rucksack to Pondicherry though they said they would
- I've been back to Mamalloporam looking for my rucksack
- I've been told that my rucksack is in the hippie hangout Auroville with some Austrians
- I've returned to Pondicherry, planning to pick up my rucksack tomorrow
- the bus driver honked the horn non-stop for the entire two-hour bus trip back

What hasn't happened since then:

- I resisted murdering the bus driver
- we haven't written our assignments
- dinner.

Seeya

Sigurd B
- stripped of his handbags and gladrags


"If I had no sense of humor, I would long ago have committed suicide"
- Gandhi

Då me nesten vart Bollywoodstjerner, og ein sekk på avvegar.

No er me trygt på plass i India, men eg er i Pondycherry, Bordviken er i Mamallapuram og sekken hans er med nokon austerrikarar i den spirituelle og ideolistiske utopibyen Auroville.

Slik skjedde det...

Etter 32 timar med reising og venting på diverse flyplassar, landa me i 6 millionarbyen Chennai i søraust-India. Frå flyplassen bar det vidare med ein liten rickshaw ut i den intense indiske storbytrafikken. Med to sekkar kvar var det vanskeleg å få plass, og knea våre stakk ut på begge sider medan bussar, lastebilar og motorsyklar susa forbi. Me tenkte å få oss ein litt roleg start, og tok derfor bussen sørover til den forholdsvis turistifiserte kystbyen Mamallapuram. Bussturen på to timar kosta oss 3,20kr, så eg trur nok me skal komme langt i dette landet med våre oljepengar.

Har til no ete ute på restaurant tre gonger for dagen, enormt billeg og heilt fantastisk god mat, meir er det ikkje å seie om den saken. Etter ei lang og varm natt, slappa med av vad bassenget og fekk med oss dei lokale turistatraksjonane. Mamallapuram hadde nokon ganske så fantastiske tempel hogd ut i stein, skal leggje ut bileter seinare.

Andre dagen, rett før me skulle gå heim, skjedde det som me kun har høyrt at kan skje, men kanskje ikkje hadde forventa at skulle skje oss etter kun ei natt i India, me vart headhunta for å delta i ein Bollywood film dagen etter!!! Sjølvsagt sa me ja på staden. Me skulle vere russarar begge to, noko som eg må seie at me passar svært godt til begge to. Me skulle møte dagen etter kl. 06.00 og køyre til ein location som visstnok skulle likne på Russland, ein plass mellom Mamallapuram og Pondycherry. Dei skulle køyre oss vidare til Pondycherry etterpå, noko som passa bra ettersom det var der me hadde tenkt oss. For 12 timars arbeid skulle me få 700rupi (omtrent 100kr)! Me glada oss som nokon ungar. Vel nede på settet, var visst ikkje alt som det skulle vere, folk stod med vatn opp til knea på jordet der dei tydelegvis hadde tenkt å spele inn det russiske slaget. "No filming today", me var skuffa. Dei skulle allikevel køyre oss vidare til Pondycherry. Den store sekken til Sigurd var i ein annan taxi enn den me køyrde i, men det skulle visst gå fint, for dei skulle visst køyre til same plass. Det skulle vise seg å ikkje stemme, so etter mykje dårleg kommunikasjon, dårleg mobildekning og elles mykje om og men, er altså sekken til Bordviken i Auroville hos nokon austerrikarar, Bordviken sjølv er tilbake i Mamallapuram, og eg er på plass i Pondycherry. Om to dagar skal me levere inn ei oppgåve som me har hatt heile sommaren på å skrive, men som me sjølvsagt har utsett å gjere. Eg har laptopen og Sigurd har bøkene. Det vert nok mykje skriving og lesing i morgon, når Sigurd etterkvart kjem seg ned hit.


Sigurd S.

onsdag 15. august 2007

Sigurd og Sigurd på Heathrow!


Mykje venting. Berre fem timar til flyet går no.

måndag 13. august 2007

Our Great and Noble Undertaking

... is drawing nigh. We depart from Bergen Wednesday morning, spend a few thrilling hours at Heathrow, then we're off. Our bags are packed in accordance with my fellow traveler's recently published tips, and our fair blonde skin and delicate scandinavian digestive systems are ready to take a beating. A-here we go!

Sigurd B
- from the west unto the east

"Nearly everything you do is of no importance, but it is important that you do it"
- Gandhi